Mange pensjonister, ja langt flere enn du tror, lever i en verden, fylt med usikkerhet. De har angst, ikke bare for sin egen situasjon, men også for situasjonen til barn og barnebarn. Særlig gjelder dette i tilfeller der barn eller barnebarn ruser seg på stoff og/eller alkohol.

 

Å ha stoffmisbruk i familien fører lett til skyldfølelse: Hva har jeg gjort feil, siden barnet eller barnebarnet mitt ruser seg? I tillegg føler de fleste skam. Dette gjør at de føler de må skjule problemet for omverdenen.

Når barn og barnebarn får problemer, blir det ofte foreldrene som må trå til for å hjelpe. Uansett hvor gamle de er eller hvor mange problemer de selv måtte ha. Til tross for dette, kan familiens eldste bli utsatt for trusler eller tyverier. Fra sine egne barn. Eller barnebarn!

 

I dette bladet har vi intervjuet en kvinne som selv har hatt en sønn med rusproblemer. I denne situasjonen har moren, ikke bare måttet hjelpe sønnen, men også ta vare på barnebarnet. Dette har vært en så belastende situasjon at kvinnen selv ble skilt og uføretrygdet.

I Follo har Foreningen mot stoffmisbruk opprettet samtalegrupper for foreldre og besteforeldre med rusmisbruk i familien. Vi har intervjuet to av ildsjelene her: Hans Fredrik Kummervold og Anne Marie Rosenvinge. De er selv pensjonister, men bruker allikevel mye tid på å støtte og hjelpe mennesker som sliter. Og ære være dem for det!